Home
Om forfatteren
Utførte reperasjoner
Kontakt
Bilder fra utstillinger og reiser Linker
Utstillinger og messer

Biovarmeprosjektet vil gi nye arbeidsplasser og føre til større utnytting av tilveksten i skogene våre. Det vil videre føre til bedre skogskjøtsel


på grunn av at smått tynningsvirke som tidligere har vært ulønnsomt for

Gårdsdrift, skogsarbeid, flisfyring, gjenbruk, resirkulering, og hjemmelagde redskaper bygd av jernskrap.

Da jeg skulle legge ned den gamle websida

viste det seg at den var mye mer besøkt enn jeg hadde ventet. De fleste besøk var fra Sverige og de mest besøkte artiklene galdt bygging av "flistørke i siloen basert på spillvarmen fra fyrrommet". Tilsvarende tørke var antakelig aldri bygget tidligere etter det jeg erfarte av folk jeg snakket med på ELMIA WOOD i Jönköping.
NB! Denne wesida er gammel og enkelte linker kan være utgått.

SE SELVBYGDE MASKINER    (Til Virtuelt Teknisk Gårdsmuseum,  Gnr.76 bnr.2 Nordreisa)

Gården 76/2 driver i dag mest med skogsdrift som vedsalg og litt tømmer og sagbruk.

Fra 1979 har det også vært drevet med potetproduksjon, fórproduksjon, grønnsaker, eggproduksjon, jordbær, husbygging, reingjerder, bioenergi, brensel flis, sagbruk og bjørkesirup

Drivfta har tidvis vært spredt på 6 andre gårder i kommunen. Fóret har etter 2000 vært høstes av naboen Rotsund Gård.

 

Som bierverv drives det litt med botanikk, men det har bare gitt inntekter enkelte år, i perioden 1988-2018. BOTANIKK     BOTANIKK 2      BJØRKESIRUP VIDEO      BJØRKESIRUP      MEDISINPLANTER Videre har det inntil 2009 vært drevet litt med  MUSIKK som bierverv, vesentlig dansemusikk.




Bioenergi

Om å bygge og drive flisfyringsanlegg
: FLISTØRKE       NY EGENUTVIKLET TØRKE-TEKNOLOGI     MÅLEKURS PÅ 76/2

Her er noen egne erfaringer, råd og vink angående valg av anlegg, teknisk drift og vedlikehold av flisfyringsanlegg i størrelsen inntil 1000 kW. Det omtalte anlegget er ett jeg var deleier i og som jeg bygde om, ferdigstilte og drev fra 2009 til høsten 2014. Jeg vil også vise eksempler på løysning av driftsproblemer, reparasjoner og feilsøkning samt hvordan du kan bedre driftsstabiliteten og lønnsomheta med å bygge hele flissiloen som ei "flistørke" drevet av spillvarmen fra fyrrom, solvarme og varme fra pipa, (se linkene ovenfor). Omfanget av emner som blir omtalt begrenser seg til det jeg personlig har erfart og utført og som jeg kan dokumentere resultatet av med tall, bilder og tegninger.

Råd for valg av rett type anlegg i "nord".

Det er lett og velge riktig type flisfyringsanlegg i "nord"...  faktisk er valget opplagt og selvsagt!

Der man kun har tilgang på skogsflis det velges et "ANLEGG BEREGNET FOR SKOGSFLIS". Valget er blitt enkelt fordi våre naboland i vesentlig grad har stått for utvikling og produksjon av slike anlegg. De har tråkket løypa opp gjennom feiling og forskning, drift og erfaring fra tusener av anlegg i Norden. Det er bare å følge dette skandinaviske sporet.

BESIKTIGELSE AV ET ANLEGG FOR SKOGSFLIS I 2009

LES MER 2


Når du spør om tilbud
på flisfyringssentral er det avgjørende viktig å oppgi hvilken fuktighet det er i det brenselet du har tilgang til!
Nedenfor er vist en autentisk forespørsel (nødvendigvis en del sladdet) om tilbud sendt til et svensk firma angående egenskaper og pris for et ønsket anlegg til et sted i Nord-Norge. Selv med de få orda nedenfor er tilbakemeldinga nok til å forvisse kjøper om at man får riktig type anlegg som er egnet for skogsflis. Leverandøren designer anlegget til å klare brensel med inntil 60% fuktighet, den vil da også klare alt annet. Anlegget har da motorisert rist (eller skraper), askesokkel, solid askehantering og stor kjele. I Troms fylke var i 2007 gjennomsnittlig fuktighet i lagrede bjørkestammer 38% (Kilde: Daværende Troms Krafts' anlegg ved UNN Tromsø, i bladet Nordlys). Det tilsier anlegg for skogsflis!


Bilder fra nevnte e-mail til et svensk firma:
  

Størst miljøgevinst får man ved reparasjon i stedet for kast, og så skape noe nytt av tingen når ikke noe annet er mulig.

Da reduseres Co2 avtrykk mest fra gruvedrift, anlegg, transport og fabrikasjon av nye ting.

 

 

I "nord"

Med nord menes her, i nord, samt alle andre steder som ligger utenfor økonomisk forsvarlig transport avstand fra pelletsfabrikker, snekkerifabrikker og høvlerier. Det vil si der det ikke er tilgang til tørre brensel slik at en utelukkende må basere drift og teknikk på skogsflis.

 

SKOGSFLIS.

Jeg hopper derfor over andre brensel som bark, torv, biooljer osv.., men må nødvendigvis nevne pellets og

 


 vedproduksjon nå kan brukes som flisvirke. Dette vil bedre økonomien og stimulere til mere tynning.

 

 snekkeriflis og en del annet fordi det er "fallgruver", anleggs messig sett, og må være med for sammenligningens skyld.


Det vil etter hvert også føre til større uttak av virke til vedproduksjon, fordi rotstokken vil bli brukt til ved og toppen til flis. Inntil nå har det vært stor import av brenselvirke til nordfylke.

Det står et stort forråd av flisvirke langs veiene i Nord Troms. Det er å håpe at det kan tenkes ut opplegg for lønnsom avvirkning av veikanter, beitemarker og lignende gjengrodde områder.
Så enkelt, det viktigste leverandøren trenger å vite er fuktigheta i brenselet, det er "alfa og omega". I tillegg må du nevne ønsket effekt. Ofte regnes 25 % prosent som skille mellom tørrflis og skogsflis. Med svaret ovenfor er det  garantert at det er valgt riktig type anlegg, forbrennings-teknisk sett. Man får da motorisert rist, askesokkel og stor konveksjonsdel. Av denne typen anlegg er det mange fabrikat å velge mellom.  VELGE MODULER

Hvor mye effekt leverer anlegget?
Forhåpentligvis det selgeren lover 1000kW, med den angitte røykgass temperaturen, ofte 170 C. For å ta ut maksimal effekt er man avhengig av at kundene lever nok kalt returvann som kan varmes opp. Dette må optimeres med instillingene på kundenes egne interne installasjoner. Med bruk av plastkulvert (maks 83 C) vil temperaturen inn til kunden være ca 77-80 C. Hvis vannet inn til kundesentralen er 80 C kan dette tenkes på som 0. Det vil si at hvis kunden sender 5000 liter returvann til varmeveksleren og dette er 80 C varmt kan biovarmesentralen ikke levere varnme, det vil si 0 kW. Hvis returvannet hos kunden derimot er 70 C vil kunden motta









Dette er forskjellen på et anlegg for skogsflis og et anlegg for pellets/ maskin-spon

Om flis og flising

Konstruksjons- skisser ved planlegging av div detaljer

Vi prøver den nye ”Pilleflishoggeren” PC 942 PC, 2009






Biovarme kommer fra
plantemateriale som
skog, torv, halm, alger
og biooljer.

Biovarme er CO2 nøy-
tral. Det vil si at frigjort
CO2 under forbrenn-
inga er likt det som
bindes under gjen -
veksten.